Og hadde a sagt det var folk oppå måna
Så hadde je trudd det var sant
- Alf Prøysen
Nå har det kommet folk på Måna.
Måna er en gammel husmannsplass i utkanten av Seierstenmarka, omtrent fem kilometer nord for Drøbak. Ei rødmalt lita stue med hvite vinduslemmer, som står sånn passelig støtt på en litt skakk grunnmur av norsk gråstein. Tomta var en gang en diger hamnehage; nå har skogen spist seg inn fra alle kanter, noe som inviterer til lett nybrottsarbeid og annen rydding. Det tar vi etter innfallsmetoden, og sørger for ikke å slite oss ut. Ellers er det noen urgamle epletrær her som gir god nedfallsfrukt for elg og rådyr, og et par gedigne kirsebærtrær som akkurat nå står i vakker blomst. Bæra rekker erfaringsmessig ikke å bli modne før fuglene har tatt dem; det er et hektisk fugleliv her, det kvitrer og pirer fra morgen til kveld. Andre lyder er det sjelden vi hører, om det da ikke forviller seg en sjelden turgåer inn på bruket, noe som får bikkja til å reise bust og gi fra seg noen iltre bjeff. Det hender ikke så ofte. Måna er rett og slett en fredelig plett på jorda, leid på åremål som flukt- og retrettmullighet fra storbylivets mas og kav. Ikke at vi maser og kaver så mye, men nettopp derfor er det fint å være her. Jeg har satt opp et bord under et epletre. Der har jeg det jeg trenger for å gjøre jobben min i fred og ro. Strengt tatt trenger jeg ikke mer enn dette.
Men nå er det illevarslende ting på gang.
Da vi kom hit for en ukes tid siden for å åpne bruket for sommeren, var et stort skogsområde noen hundre meter nedenfor oss hogd ned, og midt i skadeverket sto et digert skilt: Drøbak næringspark. 12.000 kvadratmeter, øremerket for storhandel.
Nøyakig hva det skal bli til, er det vrient å få ordentlig rede på, men det viser seg at en av våre nasjonale skihelter, Bjørn Dæhlie, har stått bak en sjarmoffensiv overfor lokale politikere, og har fått tilsagn og tillatelser til gedigen næringsutvikling. Et raskt søk på Google avslørte planer om alt fra mega supermarked til nasjonalt sentrallager for diverse varehuskjeder – det var visst ikke grenser for hvilke storaktører som var inne i bildet. Og vi som var blitt forsikret om at dette området var fredet! Det skulle ikke bygges noe her, for dette området var viktig for dyretrekket mellom Frogn og Nesodden. Litt dypere søk på Google sa oss at det ble utkjempet noen kamper om dette for noen år tilbake, som endte med at et område lenger nord ble øremerket nettopp til fordømte anlegget: Drøbak næringspark – Måna.
Så hvorfor bygges det her, når det tidligere ble vedtatt noe annet?
Det aner meg at noen har snakket sammen på kammerset. De ville ha faenskapet her, og ikke der, fordi det her var lettere tilgang til hovedveier og trafikale knutepunkter. Og så flyttet de plasseringen i smug, noe de kunne gjøre ved å beholde navnet – Drøbak næringspark, Måna – og dermed vri det hele unna offentlig årvåkenhet.
Og ordføreren gliser og vrir seg i hendene. Dette området var det jo ellers bare verneinteresser som var opptatt av. Elg og rådyr? Nå skal det derimot bli utvikling. Det fables om hundrevis av nye arbeidsplasser, om å snu pendlerstrømmen til Oslo, om behov for boliger og forretninger, veier og rundkjøringer og faen og hans oldemor. Det er visst en gjeng her som ikke gir seg før hele Frogn kommune er lagt under asfalt.
Vi vurderer mottiltak. Fabler i det stille om finurlige sabotasjeaksjoner i nattens mulm og mørke. Små velplasserte dynamittladninger under reisverk og bærende strukturer. Sukker i bensintanken på anleggsmaskinene. Brann.
Det blir det selvfølgeig ikke noe av. Det er bare å innse at slaget er tapt på forhånd. Lenkegjenger i Drøbakmarka er heller ikke noe å sette lit til, det skal godt gjøres å få sommerfolket fra Perlen ved fjorden til å bevege seg opp hit.
Plassen Måna består, enn så lenge. Men hvor lenge? Det er det ingen som veit.
